Det Norske Akademis Ordbok

prokrastinere

prokrastinere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLprokrastinerte, prokrastinert, prokrastinering
preteritum
prokrastinerte
perfektum partisipp
prokrastinert
verbalsubstantiv
prokrastinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prokrastine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk procrastinate, fra latin procrastinare, avledet av pro- og crastinus, avledet av cras 'i morgen'
BETYDNING OG BRUK
vegre seg for å handle, beslutte e.l.
; opptre forhalende, utsettende, sendrektig
; somle
EKSEMPEL
  • kollegene er lei av at han alltid prokrastinerer
SITATER
  • jf. skuespilltittelen
     
    Jeg prokrastinerer – gjør du?
     (Riksteatret 1997)
  • du kjenner deg igjen: Det er noe du skulle ha gjort, men så gjør du noe helt annet i stedet. Å prokrastinere kalles det
     (vg.no 14.10.2013)