Det Norske Akademis Ordbok

progress

progress 
substantiv
BØYNINGen; progressen, progresser
UTTALE[progre´s:], [prågre´s:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin progressus, perfektum partisipp av progredi 'skride frem'; jf. progressiv
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 fremgang
; utvikling
; progresjon
SITAT
  • at døden altsaa ikke er menneskelivets katastrofale avslutning, men kun en naturlig overgang fra én livsfase til det næste trin, det nærmeste i livssfærenes uendelige progres
     (Ludvig Dahl Nutids-undere 4 1927)