Det Norske Akademis Ordbok

prognostiker

prognostiker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; prognostikeren, prognostikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prognostikeren
ubestemt form flertall
prognostikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prognå´stikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Prognostiker; jf. prognostisere og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person som forutsier en begivenhet
; prognosemaker
; spåmann