proforma - Det Norske Akademis ordbok

proforma

adverb, adjektiv

UTTALE[profå´rma]

ETYMOLOGI

fra latin pro forma 'for formens skyld'

BETYDNING OG BRUK

adverb

som ren formalitet

; uten reelt innhold eller reell betydning

SITATER

rent proforma bad Christian Frederik også den danske kongen om å sørge for pass til reisen gjennom Sverige

(Bernt A. Nissen Det nye Norge grunnlegges 20 1964)
[hun bøyer] seg for den politiske nødvendighet og lar seg proforma vie til Sira Fernand

(Ellisiv Steen Det norske nasjonalhistoriske drama 1756–1974 150 1976)
overført

det er bare proforma [litteraturen] overlever, og det er ikke lenger nok

(Dag Solstad Professor Andersens natt 70 1996)

| i navnet

adjektiv

formell (og ikke reell)

SITATER

boet hadde enda sin proforma bestyrer

(Ernst Orvil Hvit uro 170 1937)
jeg var altså blitt sjef, eller «daglig leder», en affære som var fullstendig pro forma

(Torgrim Eggen Gjeld 219 1992)
jeg måtte overbevise om at ekteskapet ikke var proforma

(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)