dure
verb
MODERAT BOKMÅLdurte / duret, durt / duret, during 
preteritum
durte / duret
perfektum partisipp
durt / duret
verbalsubstantiv
during
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du:`rə]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1
gi en sterk og dyp (drønnende, brummende) enstonig, vedvarende
lyd
SITATER
-
han [satt] og læste med begge fingrene i ørene, saa det durede
-
han spiller ogsaa piano saa det «durer»(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 98)
-
bjørkeveden brændte durende i den svære, gammeldagse Bærumsovn
-
en kariol duret paa veien nede ved stranden
-
[elven] durte tungt
-
saa durte det nede i veien. Kirkefolket kom
-
barna fikk nervøse rykninger av den actionfylte tegnefilmen som hadde duret og gått på flatskjermen(Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 226 2009)
-
«Hei!» roper Hilda fra kjøkkenet og slår av radioen som står og durer der inne(Hilde Rød-Larsen I Pantalones hus 105 2024)
1.1
drive på (særlig snakke) uten hensyn eller omtanke
EKSEMPEL
-
han durer i vei om seg og sitt
SITATER
-
med «Ranger'n» som første og meg som a'en ble det en praktfull duo, og vi dura i vei
-
vi hadde Gamle Hellas i første time. Han durte i med fortellingene sine, znakkznakkznakk(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
2
bevege seg hurtig eller målrettet (ev. ledsaget av enstonig
lyd)
SITATER
-
den ene kjærren efter den anden duret bort i en støvsky
-
de satte i gang litt før ni, i brennende sol. Spadde jord og lempet stein, durte av gårde med det ene trillebårlasset etter det andre
-
jf.hvem som helst måtte da kunne ta en symaskin og dure sammen ti bleier og ti skjorter og ti bukser til en liten unge!
3
muntlig, sjelden
feste
; rangle
; ture
SITAT
-
jeg hadde duret noe aldeles fortrinlig i det siste