Det Norske Akademis Ordbok

primus

primus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; primusen, primuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
primusen
ubestemt form flertall
primuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pri:´mus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
appellativisert merkevarenavn; fra svensk Primus, navnet dannet av de svenske oppfinnerne Frans Vilhelm Lindqvist (1862–1931) og Johan Viktor Svenson (1863–1938), trolig som forkortet form av primuskök 'primuskjøkken', til latin primus (adjektiv i superlativ) 'den første'; idet oppfinnelsen var det første sotfrie kokeapparatet med parafin
BETYDNING OG BRUK
flyttbart kokeapparat med parafin som brensel
SITATER
  • «primusen» surred koselig
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 48 1897)
  • paa kontoret hadde Svensson primus og de stekte karbonader
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind 113–114 1926)
  • klart det var forbudt å drive med primus på hotellrommet
     (Axel Jensen Line 89 1959)
  • Sarah fant frem en primus, noen soveposer, en kniv, en saks, nikkers, et liggeunderlag og førstehjelpsutstyr
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)