primogenitur
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[primogenitu:´r]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin primogenitura, av latin primogenitus 'førstefødt', til primus 'første' og genitus, perfektum
partisipp av gignere 'føde'
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
utforming av en tronfølgeordning med primogenitur og legitimitet som regulerende prinsipper