Det Norske Akademis Ordbok

prima causa

prima causa 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pri:´ma kæu´sa]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin prima causa 'første årsak'; jf. prima
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 første, grunnleggende (og igangsettende) årsak (til et bestemt utviklingsforløp, en rekke begivenheter e.l.)
 | til forskjell fra causa sui
SITATER
  • [mennesketanken] trenger et begrep å gå ut ifra som den slipper å stille i tvil eller søke å nå bakom. Dette begrep blir da gudsbegrepet, her nærmere bestemt som prima causa. Gudsbegrepet i form av prima causa er således i virkeligheten et filosofisk hvilebegrep. Det synes tankemessig uunngåelig
     (Tor Aukrust Kristendom og verdensbilde 137 1953)
  • Thomas [Aquinas] retter også blikket innad og vet også ad den vei kan tanken føres fra de sekundære årsaker til den dypest liggende, til prima causa
     (A.H. Winsnes Jacques Maritain 23 1957)
  • [forskerne] advarer mot «reduksjonismens fare» og mot troen på en prima causa som forklarer de religiøse ytringsformene
     (Tidsskrift for teologi og kirke 1984/nr. 1/ 55)
  • her gjenkjenner vi den gamle lære om Gud som prima causa, den ‘første årsak’ til at verden eksisterer
     (Lars Roar Langslet Den store ensomme 365 2001)