presumpsjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; presumpsjonen, presumpsjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
presumpsjonen
ubestemt form flertall
presumpsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[presumpʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin praesumptio (genitiv praesumptionis) 'formodning', verbalsubstantiv til praesumere 'ta, nyte på forhånd; forestille seg på forhånd';
jf. engelsk presumption, fransk présomption
BETYDNING OG BRUK
1
formodning
; antagelse
2
jus
antagelse av noe som det mest sannsynlige under gitte
omstendigheter og så lenge det ikke kan føres bevis for det motsatte
; begrunnelse bygget på sannsynlighetsbevis
| jf. uskyldspresumpsjon
SITAT
-
[innstevnede] benekter også, at der eksisterer nogen presumsjon for, at en seter kun innehas til bruk og ikke til eiendom