Det Norske Akademis Ordbok

prestelært

prestelært 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd lært
BETYDNING OG BRUK
som har gjennomgått teologisk (embets)studium
; opplært som prest
SITATER
  • han [hadde] bedt sammen alle de præstelærte i landet, om der var nogen av dem, som kunde sige ham hvem tyven var
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 332 1879)
  • «Du maa da vel vide det, du som er en halv prestlært,» sa Olav spotsk. «At jeg ikke kan skille mig fra hende.»
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 296 1925)
  • [det hadde kostet] hans evige sjæl, eftersom prestlærte mente
     (Olaf Benneche Den dyre muld 223 1926)
  • Johan Bojer Samlede verker IV 109
  • [faktoren] var prestelært og hadde tidligere levd som bok-avskriver i Paris
     (Wilhelm Munthe Boknåm 39 1943)
  • Mogens Mandel var selv halvt prestelært innen krig hadde drevet ham vekk fra universitetet
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)