Det Norske Akademis Ordbok

preskripsjon

preskripsjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; preskripsjonen, preskripsjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
preskripsjonen
ubestemt form flertall
preskripsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[preskripʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praescriptio (genitiv praescriptionis), avledet av praescribere; jf. preskribere
BETYDNING OG BRUK
jus
 foreldelse (av fordringer, påtale, straff)
SITAT
  • der var ingen præskription for de forbrydelser, han hadde begaat
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 67 1914)