presipis
substantiv
BØYNINGen; presipisen, presipiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
presipisen
ubestemt form flertall
presipiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[presipi:´s]
ETYMOLOGI
fra fransk précipice, av latin praecipitium 'stup, avgrunn'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
bratt stup
; juv
SITAT
-
stygge præcipiser og sørgelige ødemarker