Det Norske Akademis Ordbok

preludere

preludere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpreluderte, preludert, preludering
preteritum
preluderte
perfektum partisipp
preludert
verbalsubstantiv
preludering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prelude:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praeludere 'spille på forhånd, holde prøve'; jf. preludium
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 innlede med forspill (komposisjon eller improvisasjon)
SITATER
  • [spillemannen hadde] allerede en god stund stemt og præluderet og strøget buen
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 81 1858)
  • [organisten] præluderte saa festlig, at somme kom rent i ulag
     (Peter Egge Inde i Fjordene 255 1920)
  • han preluderte langsomt og dempet, så steg tonene i en mektig hymne
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 117 1935)
  • de siste minuttene før gudstjenesten skulle begynne, preluderte jeg på det elektroniske orgelet
     (Sarpsborg Arbeiderblad 13.07.2013/28)
2 
overført, sjelden
 innlede (forsiktig, forlegent)
SITAT