MODERAT BOKMÅLprekeverte, prekevert, prekevering
preteritum
prekeverte
perfektum partisipp
prekevert
verbalsubstantiv
prekevering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin praecavere 'ta forholdsregler'
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
prekavere seg
dialektalt
1.1
ta sine forholdsregler
; sikre seg
SITATER
-
eg har prikkeveret meg
-
De har prikkeveret Dem? Indpodet Dem med de rette kokopper og er immun for den stedlige elskov?| i replikk av bergenser
1.2
berge seg
; klare seg
; ta vare på seg selv
SITATER
-
jeg var engang i en forkrøblet forfatning og kunde ikke prekevere mig
-
var det ikke en tid Staten måtte samle sammen altersølv og gamle skillinger for å prekevere seg?
2
mest dialektalt
behandle
; ordne med
; lage i stand
; sette i rett skikk
SITATER
-
tilslutt var det bare seilet de hadde å prekevere
-
han drev ind i stalden og prekeverte hestene til natten
-
fru Lorck prekaverte ikke russefisk ennå
-
den som var trudd til å prikevere ulla så den gikk rett inn i nevene på gammelmora når ho finspann vevt for veven
-
ingen er så flink til å prekevere rakefisken som han Mikkel!
-
Oline hadde fått prekevert hakkepølsene
-
komager, botforer og frakker ble prekevert ved den store, svartmagete jernkomfyren. De skulle tines, tørkes og varmes til hjemveien
-
vi får med oss livet om bord og på feltet, vi får med oss stell av not og prekavering av last(Nordlys 24.06.1999/15)
-
det er viktig at fritidsfiskerne lærer seg å handtere og prekevere fisken skikkelig. Skal du fiske i to dager, må du ise ned fisken(Harstad Tidende 21.08.2014/6)
3
dialektalt
plassere
; anbringe
; finne plass til
SITATER
-
tusen gros? Det er en jagtlast og hvor skal vi prekevere den? I naustet| jf. gross
-
steder der en kan få prikkevert ungen til moren får områdd seg [etter fødselen]