Det Norske Akademis Ordbok

prejudikat

prejudikat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; prejudikatet, prejudikater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
prejudikatet
ubestemt form flertall
prejudikater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prejudika:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praejudicatum 'avgjørelse på forhånd', perfektum partisipp av praejudicare, se prejudisere; jf. prefikset pre- og suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
jus
 rettsavgjørelse av høyere domstol (især Høyesterett) som får (mer eller mindre) bindende virkning for senere, lignende saker
; mønstergivende dom
 | jf. presedens
SITATER
  • der er ikke noget præjudikat for sligt
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 111 1896)
  • skrive av prejudikater til sin egen belæring
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 65 1942)
  • den langsomme, engelske opphopning av prejudikater fra domstolenes erfaringer
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 384 1994)
  • Høyesterett er tilbakeholden med å endre dommer den har avsagt. Dens prejudikater får stå
     (Dagbladet 17.02.2016/3)