predileksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; predileksjonen, predileksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
predileksjonen
ubestemt form flertall
predileksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[predilekʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk prédilection, til middelalderlatin praedilectus, perfektum partisipp av praediligere 'foretrekke, være mer glad i'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
gunstig forutinntatthet
SITAT
-
[Christian VI] udmærkede sig ved hyklerie, skinhellighed og prædilection for alt tydskt(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 287)