predikator
substantiv
BØYNINGen; predikatoren, predikatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
predikatoren
ubestemt form flertall
predikatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[predika:´tor]
ETYMOLOGI
trolig via engelsk predicator, fra fransk predicateur, eller
direkte fra latin praedicator 'lovpriser', senere også 'forkynner'
BETYDNING OG BRUK
SITATER
-
det var antallet samtaler, utvekslinger av ord mellom foreldre og barn, som var den viktigste predikatoren for språklig utvikling(Klassekampen 01.03.2018/17)
-
obligasjonsmarkedet i USA har historisk vist seg å være en god predikator for fremtidig inflasjon(Dagens Næringsliv 12.06.2021/16)