predikament
substantiv
BØYNINGet; predikamentet, predikamenter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
predikamentet
ubestemt form flertall
predikamenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[predikame´nt]
ETYMOLOGI
via fransk prédicament, av senlatin praedicamentum; jf. tysk Prädikament, engelsk predicament
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
(ubehagelig, vanskelig, farlig) situasjon, posisjon
SITAT
-
ere vi da ikke i samme prædikament(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 496)