predator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; predatoren, predatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
predatoren
ubestemt form flertall
predatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[preda:´tor], flertall [predato:´rər]
ETYMOLOGI
fra latin praedator 'plyndrer, røver'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
organisme som lever av byttedyr
; rovdyr
SITATER
-
for rovinsekter og rovmidder brukes nå gjerne fellesnavnet predatorer(Naturen 1965/229)
-
evnen [hos dagsommerfuglene] til å etterligne andre arter for derfor å søke beskyttelse mot predatorer(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
-
med mange predatorer i samme område har [lemenene] rett og slett ikke noe valg: De må vandre ut eller dø(Arnodd Håpnes Dyrespor 131 2021)| jf. lemenvandring