precipice
substantiv
BØYNINGen; precipicen, precipicer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
precipicen
ubestemt form flertall
precipicer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[presipi´s:]
ETYMOLOGI
fra fransk précipice 'stup, avgrunn'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
stup
; styrtning
SITATER
-
styrtende præcipicer kaste sig lige ned til elven
-
de fører med lokkende ord menneskene op paa precipiser, hvor de styrter udfor