pranke
verb
BØYNINGpranket, pranket, pranking 
preteritum
pranket
perfektum partisipp
pranket
verbalsubstantiv
pranking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[præ`ŋkə]
ETYMOLOGI
fra engelsk prank 'spille noen et puss', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
muntlig
utføre en prank
SITATER
-
har du en god idé til å pranke en kamerat?(vg.no 03.03.2014)
-
hva skjer når man forsøker å pranke politiet?(pondus.no 15.08.2014)