pram
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prammen, prammer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prammen
ubestemt form flertall
prammer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt prámr, fra middelnedertysk pram,
opprinnelig et slavisk ord; jf. tsjekkisk pram 'båt'
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart
gruntgående, nesten flatbunnet robåt med lang, oppoversvinget
baug og tvert avskåret akterende
SITATER
-
[fiskerne] havde prammen, det gamle skrog
-
overført[han] gik stien frem og tilbake og bar og bar. En født bærer, en pram gjennem skogene
-
han sitter i den gamle prammen og fisker
-
[ved elven] hadde han losset sekker fra en pram og opp i lastebilen(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
1.1
flatbunnet åpent lastefartøy av liten dybde uten master,
bestemt til å slepes, bukseres, roes eller stakes frem
2
spøkefullt, mest i flertall
stor sko