praline
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pralinen, praliner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pralinen
ubestemt form flertall
praliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prali:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk praline, etter etternavnet til marskalk du Plessis-Praslin, hvis kokk oppfant konfekten; jf. tysk Praline, engelsk praline
BETYDNING OG BRUK
fylt sjokoladekonfekt
SITATER
-
de praliner [du Plessis-Praslins] kokk laget, var ganske sikkert ikke dårligere enn våre dagers praliner(A-magasinet 12.10.1929/2)
-
har jeg ikke min fulle frihet til å like karameller eller praliner for den saks skyld