Det Norske Akademis Ordbok

potentat

potentat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; potentaten, potentater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
potentaten
ubestemt form flertall
potentater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[potenta:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk potentat, av latin potentatus 'makt', til potens; se potens og suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
1 
(mektig) hersker over en stat
; fyrstelig person
; suveren
SITATER
  • den tyrkiske potentaten i Konstantinopel
     (Richard Herrmann Victoria 187 1987)
  • spøkefullt
     
    himmelske potentater
     (Johan Bojer Samlede verker III 65)
2 
spøkefullt
 innflytelsesrik, ledende person i et samfunn, en krets
SITATER
  • [gaten var] stensat et stykke udenfor en eller anden potentats hus
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 1 1900)
  • der kommer nu potentaten sjøl, han Morten
     (Johan Bojer Samlede verker V 278)