Det Norske Akademis Ordbok

postkasse

postkasse 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
kasse hvor publikum kan legge post som skal sendes, og som tømmes av postvesenet til bestemte tider
SITATER
  • kast så dette brevet i postkassen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 61 1890)
  • på vei til jobben stanser jeg ved butikken, legger kortet i postkassen utenfor
     (Johan Harstad Ambulanse LBK 2002)
  • hvor var det blitt av byens postkasser?
     (Lotta Elstad Et eget rom 188 2014)
  • han rødmer som en postkasse
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Maj 165 2018)
     | jf. postkasserød
2 
kasse (utenfor privat hus eller i oppgang i bygård) som postbudet legger post i
; brevkasse
SITATER
  • jf.
     
    medhjelpere som ville være «dekkadresser», slik at Russlands agenter i Østerrike-Ungarn kunne bruke den fredelige norske hovedstaden som «postkasse» når de sendte sine rapporter
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 80 1976)
  • hun åpnet hageporten og hentet avisen i postkassen
     (Øystein Lønn Thranes metode og andre noveller 9 1993)
  • [han] åpnet postkassa i oppgangen; tok ut posten og reklamen
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • gå hjem fra skolen og … sparke ned alle postkassene på veien
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 49)
UTTRYKK
bli stående med skjegget i postkassen/postkassa
muntlig
 bli stående fast
; ikke komme noen vei
; mislykkes
  • gruppen 14 til 16 år blir som regel stående med skjegget i postkassa om de gjør henvendelse til Arbeidskontoret
     (Demokraten 1968/155/3/2)
  • Gunnar Staalesen Falne engler 196 1989
levende postkasse
person som i hemmelighet tar imot viktig informasjon og leverer den videre til hemmelig politi i et annet land
  • støtteoffiserene vil rekruttere personer som er villige til å være såkalt «levende postkasser»
     (Ørnulf Tofte Spaneren 208 1987)
3 
IT, overført
 mottagersted for e-post
EKSEMPEL
  • digital postkasse