postisj
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; postisjen, postisjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
postisjen
ubestemt form flertall
postisjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påsti:´ʃ]
ETYMOLOGI
via fransk postiche, fra italiensk posticcio 'kunstig, tilgjort', enten avledet av posto, perfektum partisipp av porre 'plassere', eller til senlatin appositicius 'påsatt, simulert'
BETYDNING OG BRUK
hel- eller halvparykk
; løshår
SITAT
-
postisjer, hel- og halvparykker ble demonstrert(Adresseavisen 1968/107/19/3)