Det Norske Akademis Ordbok

posthum

posthum 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLposthumt
nøytrum
posthumt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påsthu:´m], [påstu:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin posthumus, omdannelse av latin postumus 'sist; som er sist født, etter farens død', med betydningspåvirkning fra latin humus 'jord' eller humare 'gravlegge'; jf. tysk posthum, fransk posthume
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, foreldet; om barn
 som er født etter farens død
SITAT
  • begge [onklene] traktet etter formynderskapet for det posthume barn, dvs. arven
     (Elsbeth Wessel Wien 83 1999)
2 
om kunstnerisk verk
 som er utgitt etter forfatterens død
EKSEMPEL
  • boken ble utgitt posthumt
SITATER
  • [etterlate et] genialt posthumt værk
     (Arne Garborg Trætte Mænd 299 1891)
  • endelig skulde da den posthume Shakespeare-premiere finne sted 1. april 1796
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 83 1942)
  • [bildet] ble brukt på omslaget på lp-en, eller cd-en, som kom ut posthumt
     (Lars Saabye Christensen Magnet 641 2015)
3 
som inntreffer, oppstår etter døden
SITATER
  • denne forunderlig sammensatte natur som hadde vært posthum hovedperson i den store [retts]prosessen mot de impliserte legene
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 76 1952)
  • sikre seg en posthum berømmelse
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)