possesjonat
substantiv
BØYNINGen; possesjonaten, possesjonater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
possesjonaten
ubestemt form flertall
possesjonater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[posəʃona:´t]
ETYMOLOGI
via svensk possessionat, fra middelalderlatin possessionatus, til possessio (genitiv possessionis) '(land)eiendom'; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet,
om svenske forhold
innehaver av større (land)eiendom
; godseier
SITATER
-
possessionaten De Geers reise til sine godser(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 187)
-
Helene Berg blev forlovet den 6te april med possessionat Petre(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 255)