Det Norske Akademis Ordbok

posisjonere

posisjonere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLposisjonerte, posisjonert, posisjonering
preteritum
posisjonerte
perfektum partisipp
posisjonert
verbalsubstantiv
posisjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[posiʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av posisjon; jf. tysk positionieren
BETYDNING OG BRUK
1 
bringe i (riktig, ønsket) posisjon
SITAT
  • sakte posisjonerte han kroppen halvt sidelengs
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
2 
refleksivt
 
posisjonere seg
 innta en posisjon (især i et hierarki, i en maktkamp e.l.)
SITATER
  • det foregikk et taktisk spill blant palestinerne, hvor mange var i ferd med å posisjonere seg i tilfelle Arafat falt
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2002)
  • min manns sykemelding … har fått nestformannen og andre ambisiøse menn til å posisjonere seg for å kunne overta hans plass
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
3 
sjelden
 bestemme sted, beliggenhet til
SITAT
  • skipet kan foreta posisjonering av alle typer skader på plattformer, rørledninger o.l.
     (Morgenbladet 1982/277/5/6)
4 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
posisjonert
 som har en bestemt posisjon, stilling
SITAT
  • bukkalt posisjonerte hjørnetenner
     (Den norske tannlegeforenings Tidende 17.11.2022/36)
     | jf. bukkal
4.1 
sjelden
 som sitter i, har en god posisjon, stilling
SITAT
  • velutdannede og posisjonerte lektorer
     (Roy Jacobsen Seierherrene 542 1991)