posisjonere - Det Norske Akademis ordbok

posisjonere

verb

MODERAT BOKMÅLposisjonerte, posisjonert, posisjonering

preteritum

posisjonerte

perfektum partisipp

posisjonert

verbalsubstantiv

posisjonering

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[posiʃone:´rə]

ETYMOLOGI

avledet av posisjon; jf. tysk positionieren

BETYDNING OG BRUK

bringe i (riktig, ønsket) posisjon

; plassere

; anbringe

SITATER

trenerne forsøker å prente inn i guttene hvordan de skal posisjonere seg på banen, være tilgjengelig for pasninger

(Hardanger Folkeblad 16.09.1998/12)
når spillet bygges opp på én side, bør egen, motsatt vingback posisjoneres «bak» ballfører

(Nils Arne Eggen Godfoten 258 1999)
definere venstresiden og posisjonere den på det politiske kartet

(Jostein Nyhamar Med rødt blekk 87 1992)
bruk ikke ordskiller for å posisjonere tallene!

(Øyvin Rannem Typografi og skrift 241 2005)
sakte posisjonerte han kroppen halvt sidelengs

(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
soldatene posisjonerte seg en rekke steder syd for byen

(Snø & ski 2014/nr. 2/81)

refleksivt

posisjonere seg

innta en posisjon, rolle for å kunne oppnå noe

SITATER

helt fra tysk samling kom på dagsorden i november 1989, har vest-tysk storindustri søkt å posisjonere seg i øst

(Øystein Noreng Tysklands rom i det felles europeiske hus 140 1990)
posisjonere meg politisk

(Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter 242 2000)
det foregikk et taktisk spill blant palestinerne, hvor mange var i ferd med å posisjonere seg i tilfelle Arafat falt

(Sverre Knudsen De aller nærmeste 21 2002)
min manns sykemelding … har fått nestformannen og andre ambisiøse menn til å posisjonere seg for å kunne overta hans plass

(Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)