portrettere
verb
MODERAT BOKMÅLportretterte, portrettert, portrettering 
preteritum
portretterte
perfektum partisipp
portrettert
verbalsubstantiv
portrettering
UTTALE[portrete:´rə], [pårtrete:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk portraiter
BETYDNING OG BRUK
1
gjøre portrett av (person)
EKSEMPEL
-
la seg portrettere av en maler
SITATER
-
denne portraitering [av generalmajor Diderik Hegermann, tidligere sjef for Krigsskolen] foranledigede mig til at foreslaae mine mange meddisciple af den gamle hæderværdige rector, professor Rosted, at yde ham et lignende agtelsesbeviis(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 196)
-
[Velázquez] portretterer [dvergene] med respekt, bildene er formet av en ekte humanisme, de røper at kunstneren vil forstå, tolke og gjengi fordomsfritt det han observerer(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
samme år portretterte Asta Nørregaard Munch som en ung, romantisk hero med fast blikk og virilt, fremovergredd hår(Ivo de Figueiredo Stormen I 93 2023)
2
skildre nøyaktig, med enkelttrekk (en persons, vesen og
karakter, indre og ytre egenskaper)
SITATER
-
jeg skal portrættere mig selv ogsaa. Fortælle akkurat hvorledes jeg er
-
[sjakkspilleren Bobby Fisher] ble [av sovjetkommunistene] portrettert som en pengegrisk, mentalt retardert ungdom som etter utdannelsesmessige og intellektuelle standarder – om ikke resultatmessig – var uegnet som verdensmester(Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
-
det [er] helt sikkert ikke … lett å føle seg portrettert i en roman(Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 231 2017)| referert sitat av Vigdis Hjorth