Det Norske Akademis Ordbok

porte-bonheur

porte-bonheur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pårtbånø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk porte-bonheur 'amulett, maskot', sammensatt av porte, til porter 'bære', og bonheur 'lykke, hell'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 noe som bringer lykke
SITATER
  • man kaldte disse ringe «porte-bonheur» og mente, at de bragte lykke
     (Aftenposten 02.07.1877/1)
  • han påsto at en slik liten bambina var en porte-bonheur, en amulett som holdt alt ondt borte
     (Margrete Kjær Nils Kjær og hans samtidige 64 1950)