populær
adjektiv
MODERAT BOKMÅLpopulært 
nøytrum
populært
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[populæ:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk populaire, av latin popularis, avledet
av populus 'folk'
BETYDNING OG BRUK
1
som tilhører eller er typisk for store deler av befolkningen,
for folk flest
; alminnelig
; folkelig
SITATER
-
en populær fjælebod
-
tale folkelig – «populært» som det heder – maatte man
-
«Hurperud» – det populære navnet på den store bygningen som var hjem for gamle damer
-
hun går ikke med tøysko som er blitt så populært blant jentene
-
det er svært populært å ro på kanalene i Berlin(Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
1.1
som adverb
blant folk flest
; i alminnelighet
SITATER
-
en ytterst håpefull sørlandslaban som populært går under navnet «Arendals skrekk»(Adresseavisen 1931/298/1/7)
-
Oslo Kretsfengsel i Åkebergveien, populært kalt «Bayeren»(Tore Rem Født til frihet 16 2010)
2
avholdt, likt av mange
EKSEMPLER
-
et populært tiltak
-
en populær sang
-
læreren ble aldri populær i klassen
-
vinne en populær seier| som publikum er samstemmig om
SITATER
-
De er da så godt likt – formelig populær
-
[tomannsposene var] ikke videre populære [blant ekspedisjonens medlemmer]
-
hun [var] en av de mest populære jentene i klassen(Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)
3
om kunstnerisk eller litterær, vitenskapelig fremstilling
tilrettelagt for en videre krets (av tilskuere, tilhørere,
lesere), for et stort publikum
; lettfattelig
| jf. populærvitenskap
SITATER
-
Monrad skriver sødt og populært(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 202)
-
jf.populært foredrag
-
programmet var populært, men verdifullt og avvekslende(Tidens Tegn 1932/101/8/1)