populisator
substantiv
BØYNINGen; populisatoren, populisatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
populisatoren
ubestemt form flertall
populisatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[populisa:´tor]
ETYMOLOGI
til popularisere; jf.
suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som populariserer og forenkler vanskelige og/eller
sammensatte emner (for et allment publikum)
SITATER
-
populisatorer og «eklektikere» har kunnet fremstille Freud, Adler og Jung side om side med andre celebriteter som alternative tilbud på et slags psykiatrisk-ideologisk spisekart
-
populisatorer av mange slag sprer en forenklet og bastant freudianisme