Det Norske Akademis Ordbok

popularisator

popularisator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; popularisatoren, popularisatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
popularisatoren
ubestemt form flertall
popularisatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[popularisa:´tor], i flertall [popularisato:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av popularisere med suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
person som populariserer især vitenskapelig stoff
; populærvitenskapelig forfatter
SITATER
  • popularisatoren … har [jo ikke] sin rette plads paa universitetskathederet
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 59 1917)
  • hopens mening og litterært ry var ham likegyldig – han var ingen popularisator
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 291 1949)
  • en rekke popularisatorer hadde kastet seg over [Darwins] Origin
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 475 1994)