popo
substantiv
BØYNINGen; popoen, popoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
popoen
ubestemt form flertall
popoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[popo:´]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
barnespråk, spøkefullt, foreldet
bak
; ende
; rumpe
SITAT
-
«Det er det samme princip,» sa onkel Petter: «Man kan drage slutninger av popoen!»