poop
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; poopen, pooper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
poopen
ubestemt form flertall
pooper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pop:], [pu:p]
ETYMOLOGI
via engelsk poop, fra gammelfransk pupe, av latin puppis 'bakstavn'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, skipsbygging
overbygning eller overdekk akterut på skip
SITATER
-
[Fram] fik en poop eller et halvdæk, hvorunder kahytterne for alle deltagerne samt kabyssen fik sin plads
-
popp(Tromsø Stiftstidende 1930/74/4/1)
-
skipperen med styrmenn og stuert bor akter i popen