pongtong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pongtongen, pongtonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pongtongen
ubestemt form flertall
pongtonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påntå´ŋ:], [påŋtå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk ponton, avledet av pont 'bro', av latin pons (genitiv pontis)
BETYDNING OG BRUK
2
lukket metallsylinder brukt som flytende underlag for
bro, flytekran e.l.
SITATER
-
[riggen] «Alexander L. Kielland» [fløt] på fem bein med såkalte pontonger nederst(bt.no 28.10.2016)
-
to pongtonger skal øke plattformskrogets flyteevne(h-avis.no (Haugesunds Avis) 14.09.2016)
2.1
flottør på sjøfly
3
stålkasse, fylt med sement og brukt som brokar