pompøs
adjektiv
MODERAT BOKMÅLpompøst 
nøytrum
pompøst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pompø:´s]
ETYMOLOGI
via tysk pompös, fra fransk pompeux, av senlatin pomposus, avledet av latin pompa, fra gresk pompe; se pomp
BETYDNING OG BRUK
1
som fremtrer i staselige, høytidelige former
; storslagen
SITATER
-
[han bar] uden genance med pompøs sikkerhed og selvfølgelighed alle sit væsens særegenheder til skue
-
gammeldagse pompøse jernsøiler med urner og hjelme paa toppen
-
[Isak-katedralens] pompøse kuppel(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
-
møterommet var innbydende og pompøst innredet, i gammel spansk stil(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
2
nedsettende
(overdrevent) høytidelig
; tilgjort
SITATER
-
tidsbilledet er riktig nok, men hele dette pompøse digt … er et stykke daarlig fordøiet Leconte de Lisle
-
der klang no pompøst gjennem hans stemme(Johan Bojer Samlede verker III 136)
-
pompøse, egosentriske overleger og professorer som nonchalant doserer som høvdinger og småkonger for et auditorium fylt med medisinerstudenter(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)