pompe
substantiv
BØYNINGen; pompa, pomper 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pompa
ubestemt form flertall
pomper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po`mpə]
ETYMOLOGI
feminin form av pomp
BETYDNING OG BRUK
muntlig, alminnelig som sisteledd
i nedsettende sammensetninger
humørløs, sur, treg og tung kvinne eller jente
; kvinnelig pomp
| jf. tverrpompe