pompadur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pompaduren, pompadurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pompaduren
ubestemt form flertall
pompadurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pompadu:´r]
ETYMOLOGI
etter adelsnavnet til madame de Pompadour, som var Ludvig XVs elskerinne
BETYDNING OG BRUK
liten poseformet dameveske hvor åpningen snurpes sammen
med en snor
SITATER
-
uvilkaarlig grep hun til sin pompadour, hvor den lille sølvrevolver laa
-
hun åpnet sin lille perlebroderte bøhmiske pompadur
-
[hun] steg i land …, med pompaduren sin i håndleddet og svettende karer i kø til å bære for seg