pomeranian
substantiv
BØYNINGen; pomeranianen, pomeranianer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pomeranianen
ubestemt form flertall
pomeranianer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påmera:´nian]
ETYMOLOGI
fra engelsk Pomeranian, til stedsnavnet Pomerania (tysk Pommern, polsk Pomorze), navn på landskap i Tyskland og Polen; jf. pommeraner
BETYDNING OG BRUK
miniatyrhund av en tysk rase med spiss snute, lang pels
og halen båret i krøll over ryggen