polynesier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polynesieren, polynesiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polynesieren
ubestemt form flertall
polynesiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polyne:´siər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Polynesia, øygruppe i Stillehavet
BETYDNING OG BRUK
person fra Polynesia