polyeter
substantiv
BØYNINGen; polyeteren, polyetere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polyeteren
ubestemt form flertall
polyetere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polye:´tər]
BETYDNING OG BRUK
kjemi
polymer hvor monomerenhetene
er knyttet sammen med eterbindinger (C–O–C)