pollett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polletten, polletter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polletten
ubestemt form flertall
polletter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påle´t:], [pole´t:]
ETYMOLOGI
fra svensk pollett, trolig fra gammelfransk bulette, avledet av bulle 'segl, seglstempel'
BETYDNING OG BRUK
myntlignende brikke brukt som betalingsmiddel
| jf. sjetong
SITAT
-
Hans la polletten i boksen ved siden av døra og gikk inn i båsen der solsenga stod(Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)