Det Norske Akademis Ordbok

politisere

politisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpolitiserte, politisert, politisering
preteritum
politiserte
perfektum partisipp
politisert
verbalsubstantiv
politisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[politise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk politisieren; jf. politisk og suffikset -isere
BETYDNING OG BRUK
1 
snakke politikk i det vide og brede
SITATER
  • politiserende notabiliteter
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 56 1865)
  • ølhus-snak, politisering, er min køterstegs servering
     (Henrik Ibsen Digte 146 1875)
  • mens Bjørnstjerne Bjørnson politiserer, Henrik Ibsen propagerer, Jonas Lie debatterer og Alexander Kielland polemiserer, er i all stillhet på Grünerløkken spiret op en frodig historisk-romantisk litteratur
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 26 1932)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    det politiserte 1970-tallet
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 192 2013)
2 
spekulere, fundere på utveier
SITAT
  • [Oline er overveldet av beskyldningen for tyveri;] hendes hode politiserer hele tiden, hendes snarraadighet har altid gagnet hende
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 121 1917)
3 
gjøre politisk
EKSEMPEL
  • en politisering av skolen
SITATER
  • [vi trenger] å beskjeftige oss med hva som skjer i dagliglivet, der tidligere «private» problemer blir politisert
     (Berit Ås Kvinner i alle land… 102 1981)
  • det er en kjent sak at en gruppe venstreradikale forfattere i 1970-årene var opptatt av å politisere litteraturen
     (Hanne Lillebo Ord må en omvei 384 1998)
  • på slutten av åttitallet ble rappen mer politisert
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)