polise
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polisen, poliser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polisen
ubestemt form flertall
poliser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[poli:`sə]
ETYMOLOGI
fra fransk police, italiensk polizza 'liten seddel'; jf. engelsk policy
BETYDNING OG BRUK
forsikring
dokument som ordner og bestemmer forholdet mellom forsikrer,
forsikringsselskap og den eller de som er forsikret
SITATER
-
selskabets tegnede poliser
-
Mathilde siterer assuransen der det står at polisen dekker ikke naturskade og eksplosjoner av drivende miner
-
det blir ikke snakk om noen erstatning fra oss. De har nemlig misligholdt polisen Deres