polis
substantiv
BØYNINGen; polisen, poliser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polisen
ubestemt form flertall
poliser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po:´lis]
ETYMOLOGI
fra gresk polis 'by'
BETYDNING OG BRUK
historie
uavhengig bystat (med egne styringsorganer) i antikkens
Hellas
SITATER
-
poliser som hadde valgt persernes side, fikk dette brukt mot seg i diplomatiske diskusjoner(snl.no 26.12.2024)
-
økonomien var læren om hvordan de minste menneskelige samfunnsenhetene i polis skulle skjøttes(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 68 2012)