polichinell
substantiv
BØYNINGen; polichinellen, polichineller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polichinellen
ubestemt form flertall
polichineller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[poliʃine´l:]
ETYMOLOGI
via fransk polichinelle, fra neapolitansk polecenella, italiensk pulcinella
BETYDNING OG BRUK
teater, i italiensk og fransk maskekomedie
rollefigur med pukkel, lang nese og hvit eller stripete
drakt
SITAT
-
18/3 var det maskefest med teater, kafésangere, Polichinell, lanciersdans og turnere