polder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polderen, poldere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polderen
ubestemt form flertall
poldere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[på´ldər]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk polder
BETYDNING OG BRUK
geografi, især om nederlandske forhold
tørrlagt område under havnivået, skjermet med diker