pokulere
verb
MODERAT BOKMÅLpokulerte, pokulert, pokulering 
preteritum
pokulerte
perfektum partisipp
pokulert
verbalsubstantiv
pokulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pokule:´rə]
ETYMOLOGI
fra tysk pokulieren, fra middelalderlatin poculare, til latin poculum 'drikkebeger'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
drikke alkohol (i festlig lag)
; svire
SITATER
-
[han sitter] og pokulerer med landets lovlige opposition
-
her var alt pokulert mer end ønskelig kunde være
-
[han hadde] faat en alt mer merkbar avsmak for spas og pokulering
-
dem han omgikkes og pokulerte sammen med
-
borte i en krok satt et vaktmannskap og pokulerte
-
de har pokulert til langt på natt(Per Qvale Orvil 190 2020)